Vi har fått i oppgave denne uken å velge et av utvalgte emner som vi skal forklare her på bloggen.

Jeg har valgt å ta for meg definisjonen på Literacy og ifølge oppgaven skal jeg legge vekt på Bartons definisjon. Grunnen til at jeg valgte definisjonen på literacy er fordi det er et begrep som er vanskelig å forstå i pensumlitteraturen, så ved å studere det nærmere kan jeg muligens bli litt klokere.

Bartons definisjon sier: «Literacy is primarly something people do; it is an activity located in the space between thought and text. Literacy does not just reside in people`s heads as a set of skills to be learnd, and it does not reside on paper, captured as texts to be analysed. Like all human activity literacy is essentially sosial, and it is located in the interaction between people.» (Barton & Hamilton 1998:3).

Literacy er et vanskelig begrep å definere. Slik jeg forstår literacy på bakgrunn av pensumlitteraturen er literacy noe som utvikles helt fra du blir født. Det har sin bakgrunn i samhandling mellom personer. Språket spiller en stor rolle innenfor literacy, fordi literacy er i sin essens sosial og språket spiller en stor rolle i interaksjonen mellom mennesker. Literacy er ikke en ferdighet, slik mange ser på det.  Literacy kan ikke læres på samme måte som en ferdighet. Literacy er et sett av sosiale aktiviteter som er assosiert med symbolsystemer og deres relaterte teknologier. Literacy er sosiale aktiviteter som inkluderer skrift.

Dette begrepet er fremdeles litt forvirrende, men jeg føler at jeg har kommet noe nærmere en forståelse av hva literacy er. Hvis noen av mine lesere/medstudenter har noe å tilføye eller har noen meninger om min tolkning av denne definisjonen kan dere legge igjen en kommentar i kommentarfeltet. 

Heisann!

Jeg er ei 31 år gammel dame som bor på Madla sammen med min mann Egil og våre tre barn, Magnus (8 år), Malin ( 6 år) og Markus (1 år). Jeg startet på grunnskolelærerutdanningen (1-7) høsten 2012, etter å ha arbeidet en del år i barnehage. Det var nokså skummelt å starte på en universitetsutdannelse med to små barn, men nå etter å ha studert noen år ser jeg (nesten) bare positive sider ved å studere. 

I min studietid har jeg tatt fagene, pedagogikk, matte, naturfag og norsk. Da jeg begynte på Norsk 2 på UIS, fikk jeg et helt nytt syn på faget. Norsk har alltid vært et interessant fag, men da så jeg virkelig hva det handlet om. Planen min var aldri å begynne på master, men etter noen diskusjoner med meg selv, medstudenter og min bedre halvdel bestemte jeg meg. 

Jeg startet på master sist høst, da minstemann var bare 2 mnd, men måtte raskt innse at jeg burde nyte tiden med min lille et år og heller starte opp igjen nå. Dette har jeg aldri angret på, men er veldig klar for å komme i gang nå.

Jeg skrev min bachelor i norsk, med fantastiske Sidsel Skjelten som veileder. Temaet var begynneropplæringen, tilpassing av lesing med fokus på de sterke og svake elevene. Jeg har lenge vært veldig interessert i begynneropplæringen. Syntes det er veldig spennende å være med når elevene "knekker koden". Hvis jeg skal tenke på masteroppgaven nå (noe som er veldig skummelt synes jeg) så kommer jeg muligens til å skrive om noe innenfor begynneropplæringen. Men av erfaring så vet jeg at på et år kan mye forandre seg. Jeg gleder meg til å få ny kunnskap om disse spennende emnene vi skal ha dette året, plutselig kan mye endre seg...